De 14 beste museene i Oslo

Kon-Tiki Museet er et historisk museum på halvøya Bygdøy i Oslo, som tar for seg historien om Thor Heyerdahls ekspedisjoner.

Du kan oppleve selveste Kon-Tiki-flåten som krysset Stillehavet. Det kan være spennende og lærerikt både for store og små å besøke Kon-Tiki Museet. Om du har lyst til å ta et dypdykk i historien for å lære mer om hvordan det var for Thor Heyerdahl under de verdenskjente ekspedisjonene han gjennomførte, er dette er et museum du bør besøke når du er i Oslo. Du trenger ikke å ha sett filmen eller lest mye på forhånd før du kommer hit, for du får rikelig med kunnskap og opplevelser underveis. Kon-Tiki Museet er et lite eventyr selv for de aller minste, som har en egen tilrettelagt versjon av hovedutstillingene om Kon-Tiki og Ra.

Det norske forsvaret har en interessant historie, og hvis du er nysgjerrig og vil vite mer om det, er en tur til Forsvarsmuseet i Oslo perfekt for deg.

Forsvarsmuseet er Forsvarets hovedmuseum, og en tidligere arsenalbygning på Akershus festning har huset det siden 1860. På museet kan du utforske utstillinger som viser historien til Det norske forsvaret, med hovedvekt på tiden fra 1400-tallet til i dag. Akershus festning ligger sentralt plassert i Oslo sentrum, og det er enkelt å komme seg dit. Dette er et museum som passer fint for både små og store ettersom de voksne kan lære mye historie, og barna nok vil synes det er veldig spennende å se ekte stridsvogner. Etter et samarbeid mellom flere aktører fikk Forsvarsmuseet en nyoppusset panserjager av typen NM-116, og denne vil nok imponere både små og store!

De yngre setter gjerne kursen rett ned i den actionfylte underetasjen på Teknisk museum. Barn i fri dressur flyr rundt og trykker på knapper, drar i spaker og setter i gang underlige elektroniske eller mekaniske apparater. Kjemishow med røyk, ild og eksplosjoner er også en sikker vinner. Her gjelder det å stimulere sansene for å vekke interessen for tekniske ting. Litt eldre besøkende får også mye ut av de interaktive utstillingene, men kanskje enda mer av aktivitetene som foregår på Teknoteket, museets skaperverksted, som tar for seg alt som appellerer til «geeks», ofte i skjæringspunktet mellom data, elektronikk og mekanikk. De tradisjonelle utstillingene viser tusenvis av tekniske innretninger, ikke minst kjøretøy i alle størrelser, med alt fra et SAS-jetfly til en vaskeekte Apache-sykkel.

Oslo rådhus er en kubeformet teglsteinsbygning med to rektangulære tårn som rager over Pipervika. Det huser Oslos bystyre, men er mest kjent som stedet der utdelingen av Nobels fredspris foregår.

Utenfra vil du kanskje synes at de rette vinklene og linjene og den sparsomme utsmykningen gjør bygningen ganske anonym, med det nesten ni meter høye uret på det østre tårnet som det mest iøynefallende elementet. Rådhusets største attraksjoner befinner seg derimot innendørs: et kanskje overraskende rikt utsmykket og fargerikt interiør med store veggmalerier som trekkplaster.

Nobels fredssenter utnytter gjerne det faktum at utdelingen av Nobels fredspris er den eneste årlige tilstelningen der verdens oppmerksomhet garantert er rettet mot Norge og Oslo. Da fredsprisen fikk sitt eget museum i den gamle Vestbanen i 2005, var det altså på høy tid. Hoveddelen av utstillingen består av portretter av prisvinnere arrangert i et hav av skiftende lys. Det er fascinerende å se hvor forskjellige personer og institusjoner det er som har vunnet prisen, og fyldige presentasjoner gir et sveip gjennom nyere tids verdenshistorie med vekt på konfliktløsing og fred.

Holmenkollbakken er et landemerke i Oslo, og Skimuseet er verdens eldste spesialmuseum for ski, med historiske samlinger og utstillinger om alt fra idrettsarrangementer til polferder.

Museet ligger inne i fjellet under hoppbakken i Holmenkollen. Du finner mange forskjellige samlinger her av blant annet rulleski, skistaver, skjerf fra Holmenkollrennene og bygdeski. Det finnes også en flott og stor utstilling av ski og utstyr fra de norske polferdene på Skimuseet. Har du lyst til å lære mer om ski fra middelalderen og frem til nå, er Skimuseet det perfekte stedet å besøke. Det skal mye til å unngå å legge merke til det store hopptårnet når du er ved Skimuseet. Holmenkolltårnet er blant Norges mest berømte turistattraksjoner, trolig fordi bakken ofte brukes i verdenscuprenn til spesialhopp og kombinert. Om du ikke er redd for høyder, eller du vil overvinne høydeskrekken din, kan du gå opp trappene til toppen av hopptårnet. Vil du spare på kreftene, kan du ta heisen opp.

Norsk folkemuseum ligger på grønne Bygdøy. Det er et av Europas største friluftsmuseer, med over 150 norske bygninger fra det siste halve tusenåret. Husene er fraktet hit fra hele landet og representerer det meste innen norsk byggeskikk, også de mest folkelige sidene. Aller flottest er kanskje gamle Gol stavkirke fra 1200-tallet med vakre treskjæringer av kjempende drager i vestportalen. Nabobygningen er et rikt dekorert stabbur fra Telemark. Selv om de typiske nasjonale symbolene dominerer med sine torvtak og skigarder, finnes det bygningsmiljøer av mange slag, både praktbygninger og ordinære. Innendørs finnes det faste utstillinger av gjenstander, fra rosemalte prekestoler til neonfargede rulleskøyter. Hovedvekten ligger på folkedrakter, folkekunst og kirkekunst. Historien får liv gjennom aktiviteter som håndverk og lefsebaking, folkemusikk og hallingdans.

Flere av Oslos museer har fått en oppussing, og det kan Naturhistorisk museum også trenge. Foreløpig er det et gammeldags «ikke-rør»-museum, men det betyr slett ikke at man bør holde seg unna. Omgivelsene på Tøyen er grønne og trivelige, og utstillingene i Collets hus – den eneste av de tre gamle museumsbygningene som er åpen for publikum – har også sin sjarm. Utstillingen består for det meste av utstoppede dyr fra hele verden inndelt etter geografiske regioner. Flere av miljøene er artige og oppfinnsomt fremstilt, og utstillingene som helhet gir et visst innblikk i verdens fauna. Fjern fortid er også representert – den flotte avstøpningen av en tyrannosaurus rex gjør inntrykk. Skiftende utstillinger sørger for nye impulser.

Staselige festsaler og flott møbelkunst tar opp store deler av bygningen til Bymuseet, men mye dreier seg om hverdagslivet i Oslo i de siste århundrene. Spesielt den eldre garde vil møte gjenstander og bilder fra egen ungdomstid, mens de yngre vil få se hvor mye enklere livet var for bare noen tiår siden, i hvert fall i materiell forstand. Kanskje vil de se med nye øyne på nåtidens digitalisering og overflod. Før vi vet ordet av det, havner iPhone og el-sparkesykler på Bymuseet de også. Det arrangeres både konserter, forestillinger og debatter, så det er verdt å ta en titt på aktivitetskalenderen når du planlegger besøket.

På Vikingskipshuset kan du beundre verdens best bevarte vikingskip. Vikingenes gravskikk, der viktige personer fikk med seg hele skip og andre gjenstander til dødsriket, sørget for at flotte trekonstruksjoner ble bevart for ettertiden. Vikingskipshuset rommer tre slike skip. Osebergskipet og de tilhørende gjenstandene tiltrekker seg helt klart mest oppmerksomhet, med sin rike utsmykking og vakre dyreornamenter. Interiøret i bygningen er nokså nakent, men lyssettingen fremhever både de store linjene og detaljene, som den mektige forstavnen på Osebergskipet. Dette er et tradisjonelt museum med stillestående gjenstander, men fantasien får drahjelp av sporadiske projeksjoner av animerte dramatiseringer av vikingtiden.

Akershus festning er Oslos mest ærverdige gamle byggverk, og har voktet over byen i over 700 år. Selve Akershus slott er et renessanseslott bygget over restene av en middelalderborg. Det ble bygget på 1600-tallet under Christian 4, som sørget for at slottet ble praktfullt innredet som kongebolig. Portrettet hans henger i en av salene, men han er ikke blant de avdøde kongene som hviler i det kongelige mausoleet i kjelleren. Til gjengjeld finner man store navn som borgens grunnlegger Håkon Magnusson og sagnomsuste Sigurd Jorsalfare, sammen med de norske kongene fra moderne tid: Haakon 7 og Olav V. Festningen forfalt i mange år, men ble omfattende restaurert i begynnelsen av forrige århundre. Slottet er i dag den norske regjeringens fremste representasjonslokale.

Edvard Munch var en billedkunstner av verdensformat, og endelig stilles verkene hans ut i lokaler på samme nivå i det nye Munchmuseet: store, luftige og lyse, med fabelaktig utsikt over byen og fjorden. Kanskje det vil påvirke oppfatningen av Munchs kunst og fremheve de lyse og sanselige sidene? Det moderne anlegget, også kalt MUNCH, byr uansett på spennende nye muligheter. Munchs egen kunst står selvsagt fortsatt i sentrum, og med større areal kan flere fasetter slippe frem og et større dyp åpenbare seg: mer Munch, nærmere Munch. Hele 13 etasjer skal fylles med liv, så det er også rom for andre kunstnere og kunstformer, musikk, performance, film og debatt. Forventningene er store og ambisjonene er høye: Ingen skal forlate MUNCH uten å ha blitt inspirert!

Private Astrup Fearnley Museet var den rebelske nykommeren blant Oslos museer da det åpnet i 1993. De store institusjonenes nysatsninger truer nå med å overta statusen som «stedet å være» for kunstmiljøet, men Astrup Fearnley holder skansen som base for den lekne, kontroversielle og salgbare samtidskunsten. Bygget er i seg selv et kunstverk tegnet av berømte Renzo Piano, og kombinasjonen av dynamiske omgivelser og engasjerende, aktuell kunst garanterer at Astrup Fearnley Museet bevarer sin vitalitet og tiltrekningskraft. Med stadig større kulturtilbud i nærområdet som tiltrekker seg folk, ligger alt til rette for fortsatt publikumssuksess for Astrup Fearnley.

Nasjonalmuseets nye lokaler løfter institusjonen opp på et nytt nivå. Samlingene er de samme, men med større areal og moderne anlegg er det plass til bedre variasjon og dybde, og mer rom og ro for den enkelte besøkende. Endelig kommer pilarene i norsk malerkunst til sin rett. Nasjonalromantiske ikoner som «Brudeferd i Hardanger» og «Vinternatt i Rondane» trenger vitterlig rom rundt seg. Rom og luft gir også tid og ro til å nyte intime verk som Harriet Backers «Blått interiør» og Munchs «Skrik». Lokalene innbyr til å tilbringe mange timer på museet, og da øker sjansene for at publikum får med seg mer enn «bestselgere» som de ovennevnte norske klassikerne og verdensnavn som Monet, Van Gogh og Pablo Picasso.