10 måter å oppleve lokalinnbyggernes Roma på

Tar du turen til Quartiere Coppedè, som ligger i Trieste i den nordlige delen av byen, kan du utforske spennende og særegen arkitektur. Kvartalet er oppkalt etter arkitekten Gino Coppedè, som står bak mange av bygningene. Her møter stilartene jugend og art deco elementer av det gotiske, barokke og klassiske, som er typiske kontraster for eklektisismen. Du kan ta en titt på bygninger som Palazzo del Ragno, «Edderkoppalasset», som har fått navn etter den store edderkoppen over inngangsdøren, eller det asymmetriske bygget Villino delle Fate, også kjent som «Feenes hus».

Området har en unik og mystisk atmosfære som har inspirert flere filmregissører, deriblant Dario Argento, som spilte inn scener til to av sine kjente skrekkfilmer her. Når du skal utforske området, kan det være en god idé å starte ved Fontana delle Rane, «Froskenes fontene», på Piazza Mincio. Musikkelskere vil kanskje kjenne igjen fontenen som stedet der Beatles-medlemmene badet fullt påkledd etter en konsert på Piper Club i 1965.

Santa Maria-kirken i Vallicella, også kalt Chiesa Nuova, huser et av Romas mest geniale kunstverk. På midtpanelet bak hovedalteret finnes det en altertavle laget av Rubens. En mekanisme gjør at alteret kan føres opp og ned, og vise eller skjule det som er bak.

Kunstverket er freskomaleriet av Maria, som mange kristne setter stor pris på. Altertavlen ble tatt i bruk på 1600-tallet da maleriet begynte å forringes, og mekanismen gjør det mulig å vise freskomaleriet til kirkegjengerne. Vil du se det flotte kunstverket og mekanismen med egne øyne? Da kan du delta på kveldsgudstjeneste lørdag eller søndag, når sognepresten viser det frem.

Sant' Ignazio-kirken rommer en falsk kuppel. Det er et helt vanlig tak som er malt som en optisk illusjon, så det ser ut som en praktfull kuppel. Kirken ligger bare et steinkast fra Chigi-palasset. Den dyktige kunstneren bak det optiske bedraget var jesuittmunken Andrea Pozzo. Han var spesialist innen teknikken trompe-l'oeil, som ble brukt til å skape optiske illusjoner.

Oppføringen av kirken startet på 1600-tallet. Det var ikke penger til å bygge kuppelen, men jesuittene manglet heldigvis ikke kreativitet. Jesuittmunken Andrea Pozzo malte dermed taket som en kuppel for å få bygningen til å fremstå som høyere. Den beste opplevelsen av det illusjonistiske maleriet får du i midtskipet, der en gullfarget sirkel viser deg hvor du skal stå.

Villa Farnesina huser noen av Rafaels mindre kjente fresker og er vel verdt å besøke hvis du er interessert i kunst. Den imponerende renessansevillaen ligger ved elven Tiberen like ved Ponte Sisto-broen og ble bygget tidlig på 1500-tallet av den velstående bankmannen Agostino Chigi. Det var her Rafael lagde den hedensk euforiske scenen med nakne guder, nymfer og tritoner i verket Galateas triumf.

Noen år senere utsmykket han galleriet i første etasje med fresker til eierens bryllupsfeiring. Denne gangen nøyde han seg ikke med å lage enkeltstående fresker – i stedet dekorerte han et helt rom. Temaet var passende nok Amor og Psyke. Du kan ta en nærmere titt på dette verket, der Rafael sto bak selve planleggingen og designen av alle scenene og figurene, mens assistentene hans hjalp til med å ferdiggjøre freskene.

I den vakre kirken Santa Cecília i Trastevere kan du se et gjenoppdaget mesterverk fra middelalderen. Tittelen Dommedagen leder gjerne tankene hen på Michelangelos storslåtte verk i Det sixtinske kapell, og frem til forrige århundre ble det antatt å være det eneste verket med det navnet. Under en renovering av koret i Santa Cecília viste det seg imidlertid at det også her var et freskomaleri med samme navn, av maleren Pietro Cavallini. Verket, som var kjent som Giudizio Universale på italiensk, var blitt skjult under en ombygging.

Pietro Cavallis freske er fra slutten av 1200-tallet, hele 300 år før Michelangelos maleri i Det sixtinske kapell. Verket er banebrytende for sin tid, og viser hvor nyskapende og teknisk dyktig Cavalli var. Det imponerende freskomaleriet dekker hele kirkens vestlige vegg. Det er kun mulig å se det storslåtte verket fra koret, som er åpent til bestemte tider på hverdager.

Den kjente Capuchin-krypten under kirken Santa Maria della Concezione dei Cappuccini inneholder mange tusen knokler fra tidligere munker. Det står i stor kontrast til omgivelsene og den eksklusive gaten Via Veneto.

Her kan du gå ned til krypten under midtskipet, som fører til en 40 meter lang korridor med fem kapeller. Det som kanskje er mest overraskende, er hvordan forskjellige knokler og kranier fra flere tusen munker har blitt brukt til å utsmykke rommene i dekorative mosaikkmønstre. Flere av rommene har dessuten fått navn etter hva slags type knokler som er der, for eksempel Cappella delle Tibie, som betyr «skinnbeinkapellet». Det siste kapellet er viet Jesu oppstandelse, med et bilde av Jesus som vekker Lazarus fra de døde, omkranset av knokler og kranier.

Centrale Montemartini i Roma er virkelig verdt et besøk hvis du er interessert i kunst og historie. Selve stedet har dessuten en uvanlig historie. Det er en del av Kapitolmuseene, som er en gruppe museer for kunst og arkeologiske gjenstander, og som viser arkeologiske skatter i dette tidligere kraftverket i Roma. Under en renovering av museets hovedkontor måtte de finne en måte å holde utstillingene åpne på.

Det ble bestemt å flytte utstillingen midlertidig til det nedlagte kraftverket Centrale Montemartini. Kraftverket ble dermed renovert og de gamle bygningene og maskinene bevart for å kunne bruke lokalene som utstillingssted. Denne kombinasjonen av moderne og industriell arkeologi var så vellykket at det gamle kraftverket ble gjort om til et fast museum. Kontrastene i det andre utstillingsområdet, der maskiner, ventiler og trykkmålere utgjør rammen for byster og marmorskulpturer, er både uvanlige og fascinerende. Du kan gå til museet fra Grabatella stasjon eller ta buss fra Via Ostiense.

I Flaminio ligger det en liten brosteinsgate med fargerike hus, små hager og viktorianske gatelykter som gir deg følelsen av å befinne deg i en britisk gate midt i den italienske hovedstaden. Via Celentano, som gaten egentlig heter, kalles på folkemunne for Piccola Londra, eller «Lille London». Det kan være fort gjort å overse inngangen til den lille gaten, så her må du være på utkikk.

Den lille bilfrie gaten kan nesten minne om en miniatyrutgave av Notting Hill. Arkitekten Quadrio Pirani tegnet gaten som en del av et byplanleggingsprosjekt tidlig på 1900-tallet, etter en idé fra den engelsk-italienske borgemesteren Ernesto Nathan. Tanken var å modernisere Roma og gi byen et mer europeisk preg. Prosjektet ble imidlertid aldri fullført, og det ble med denne ene gaten som er et lite stykke England i Roma.

Museene i Villa Torlonia, som utgjøres av villaen med samme navn og Casina delle Civette, eller «Uglenes hus», byr på flott arkitektur og et unikt interiør. Casina delle Civette var opprinnelig en enkel hytte i sveitsisk stil, men flere renoveringer, tilføyelser og endringer senere er den forvandlet til et prakteksempel på jugendstil. Her kan du også se møbler, dekorasjoner, stauter og keramikk med naturinspirerte former og figurer.

De vakkert utformede vinduene skaper en helt spesiell atmosfære i huset. Når du går rundt, vil du fort legge merke til at ugler er et tilbakevendende tema – derav husets navn. Det var prins Alessandro Torlonia som opprinnelig fikk bygget huset, men det var nevøen hans, Giovanni Torlonia, som har æren for den nåværende stilen. Det er på grunn av hans forkjærlighet for esoterisk symbolikk at det er så mange innslag av ugler i innredningen.

På en spasertur langs Passeggiata del Gelsomino i Roma kan du oppleve en annerledes utsikt over Peterskirken av Michelangelo, og du får også mulighet til å ta unike bilder. Du må først gå til San Pietro stasjon. Med en gang du kommer inn på stasjonen, tar du til høyre. Her forsetter du langs plattform 1, til du kommer til Passeggiata del Gelsomino.

Den kilometerlange turen fører til en trapp langs Vatikanets murer, kalt Rampa Aurelia. Promenaden følger den gamle toglinjen mellom Italia og Vatikanstaten. Toglinjen, som er en av de korteste i verden, ble en gang i tiden brukt av paven. Med fremveksten av nye transportmidler mistet den imidlertid mye av sin funksjon. Den ene perrongen ble derfor nedlagt og gjort om til en gangvei. Til venstre kan du se togskinnene som fremdeles er i drift, mens du til høyre kan beundre den fantastiske utsikten over Peterskirken.