Smak på den beste lokale maten i Norge

Norske lam vokser opp på landet, i den ville og frie naturen. Her propper de seg fulle av nydelig gress, urter og viltvoksende blomster, noe som gir dem en helt unik smak av det norske. Kjøttet blir brukt til mange av de mest kjente og kjære rettene vi setter til livs – særlig på høsten og vinteren. Og hva hadde fårikål, pinnekjøtt og fårepølse vært uten bøndene som holder dem og følger dem gjennom livet? Samspillet mellom mennesker og dyr kommer til sin rett hver gang du nyter et måltid med norsk lam.

Storviltjakt er en populær fritidssyssel, og noe av det gjeveste man kan komme hjem fra jakten med, er elg. Vi har mye elg i Norge, og det finnes et enormt utvalg av oppskrifter som går igjen hos familier der jakt er populært. Elgpølse, gryte av elg og elgsuppe er bare begynnelsen på moroa. Elgkarbonader er en populær rett for hele familien, og dersom du befinner deg på en festival eller i godt utstyrt matbutikk, finner du fort også elgburgere. Uansett matrett kan du forvente å sitte igjen med den ubesudlede smaken av skogen.

Hvis elg smaker skog, bærer reinen i seg selve essensen av høyfjell og vidde. Det delikate kjøttet var lenge urfolkets skjulte skatt, men reinsdyr har stått på en lang rekke menyer i mange, mange år. Smaken er som elg, men langt mer raffinert. Mindre vill, men samtidig langt mer i synk med naturen og menneskene den lever i tett kontakt med. Det beste reinsdyrkjøttet får du på finere restauranter i byene og på alle mulige slags serveringssteder rundt om i hele landet.

For mange jegere er rype og annen storfugl det første de lærer seg å like – enten selve jakten eller til å spise. Rype tilberedes på en lang rekke måter i Norge, men gjevest av alt må vel være å få den servert ovnsbakt og hel. Helst uten hagl. Da er det bedre med deilige skogsopp, urter fra fjellet og nye poteter ved siden av. Alternativt er det mange som serverer rypa i en herlig fløtesaus, smaksatt med einebær, brunost og de deiligste grønne krydderurter. Mulighetene er mange!

Historien om brunosten har mange likheter med historiene om den norske eventyrhelten Askeladden. Gutten som tok det meste på strak arm, gjorde seg selv nyttig i alskens situasjoner og aldri endret sitt optimistiske grunnsyn på livet. Brunosten – enten du legger den på vaflene, i sausen, på brødskiva eller i iskremmaskinen – har gjort seg fortjent sin helt unike status. Opprinnelig var osten et biprodukt fra produksjonen av den langt gildere hvite geitosten, men over tid er det denne gylne, karamellbrune godsaken som har sikret seg prinsessa og halve kongeriket.

Kongen i de norske elvene har en relativt kort sesong der den er lett å fiske for alle som har tilgang til et vassdrag. For å kunne nyte laksen over lengre tid har vi utviklet en rekke måter å konservere den på. Ingen av dem er vel like luksuriøs som den edle, røkte varianten. I dagligvarehandelen finner vi både varm- og kaldrøkt, men det er den kalde som virkelig har satt denne delikatessen på verdenskartet. Kongelige, kjendiser og popstjerner kommer fra hele verden for å fiske laks i norske elver.

De aller fleste matkulturer har retter med egg, mel og melk i oppskriften, men få har tatt det til de samme høydene som den norske vaffelen. Luftigere og mindre mektig enn sin belgiske storebror og langt mer elegant enn sin britiske fetter yorkshirepuddingen – vafler kan brukes til så mangt. Noen serverer vafler med grillpølse, andre bruker dem i stedet for brød til matpakka. Men vi kan nok være enig i at nystekte vafler, kanskje med rømme og jordbærsyltetøy eller med meierismør og brunost, er de aller beste.

Lenge før vi begynte å hente opp olje fra havene våre, var det fisk som var Norges store inntektskilde. Og ikke en hvilken som helst fisk: Torsk fra norske farvann har blitt en essensiell ingrediens i nasjonalretter over hele verden. Hva hadde portugisisk bacalao eller jamaicansk ackee and saltfish vært uten norsk fisk? Men selv om vi har eksportert tørr- og klippfisk i århundrer, har vi beholdt det aller beste for oss selv: torsk rett fra havet. Om vinteren kommer den i form av skrei, og en ekte nordnorsk skreimølje er årstidens beste måltid for mange.

Disse gigantiske edderkopplignende dyrene har sakte, men sikkert invadert norske farvann og gjort livet surt for våre lokale arter. Det beste man kan gjøre med kongekrabbe, er derfor å fange og spise den. Og heldigvis smaker de nydelig! Enten du vil koke de enorme bena slik du tilbereder vanlig krabbe eller legge dem på grillen med litt chili og hvitløk – oppskriften skjemmer ingen. Har du aldri prøvd det før, kan du virkelig se frem til en fest for ganen.

Brødskiva – vi kjenner den så godt. Alle har sitt favorittpålegg, og Norge hadde stått stille uten. Men selve ryggraden – godt grovbrød – blir ofte glemt blant gulostens glamour, brunostens bling og salamiens sensasjoner. Norske bønder dyrker sunne og hardføre kornsorter som går sammen i en høyere enhet hos norske bakere. Deres felles innsats gir oss sunn mat som kroppen setter pris på. Grunnstammen er de store kornsortene rug, bygg, havre og hvete. Med litt hjelp av friskt, norsk vann og velutviklet gjær trylles det frem brød i verdensklasse.