5 artige fakta om Paris

For mange århundrer siden, da menneskene som bodde her, skrubbet klærne sine langs Seinens gjørmete bredder, ble ikke byen kalt Paris. Paris sitt opprinnelige navn var Lutetia Parisiorum (Lutèce på fransk), og bosetterne var keltere kjent som «parisii». Det sies at «Lutetia» kommer fra det latinske ordet lutum, som betyr gjørme eller sump. Den elegante byen som vi alle kjenner til og elsker, var mest sannsynlig først kjent som gjørmebyen til parisene.

Île de la Cité er en øy der du finner severdigheter som Sainte-Chapelle, Notre-Dame-katedralen og broen Pont Neuf. Du kan jo prøve å forestille deg hvordan det var på øya i år 53 fvt., da Julius Cæsar og hans romerske tropper ankom for å forhandle med de keltiske bosetterne. I stedet for de vakre steinbroene Pont Neuf og Pont Saint-Michel var det to trebroer som knyttet øya til fastlandet. For å se alt på nært hold kan du bestille overnatting på et hotell på Île de la Cité.

Fra rundt år 53 fvt. til år 212 evt. var Paris en romersk by med akvedukt, offentlige bad, steinfontener og en arena der 10 000 tilskuere kunne samles for å se kristne kjempe om livet. Det finnes fremdeles noen ruiner fra denne tiden. Arènes de Lutèce er et falleferdig amfiteater i det 5. arrondissement og kan dateres tilbake til det første århundret. Tar du turen til Musée de Cluny, kan du se rester etter de offentlige badene, og under plassen foran katedralen Notre Dame finner du en arkeologisk krypt der du kan se ruiner etter den gamle romerske byen.

Pont Neuf er som sagt den fine steinbroen du må krysse for å komme ut på øya Île de la Cité, men dette er ikke den niende broen i Paris, som navnet kanskje skulle tilsi. Broen har faktisk ikke noe med tallet ni å gjøre i det hele tatt. Pont Neuf betyr «ny bro», og broen fikk navnet sitt av kong Henrik III, som bestilte byggingen av den i 1578. Navnet kom av at broen hadde veldig moderne funksjoner for sin tid. Det var nemlig den første broen uten hus, den bredeste broen i Paris (i alle fall en stund) og den første broen med fortau, noe som gjorde den til et populært møtested. I dag er dette den eldste broen i Paris som fremdeles eksisterer.

En av de største offentlige fridagene i Frankrike er nasjonaldagen den 14. juli, som er en feiring av stormingen av fengselet Bastillen i 1789 og frigjøringen av fangene. Da sendes det opp fyrverkeri som lyser opp Eiffeltårnet, pansrede stridsvogner kjører nedover Champs-Elysees i en militærparade, og lavtflyvende jetfly suser over himmelen og etterlater seg blå, hvite og røde striper av røyk. Det satt mange politiske fanger på Bastillen, særlig de som åpenlyst kritiserte monarkiet. Men da Bastillen faktisk ble stormet, hadde ikke fengselet noen viktige politiske fanger i det hele tatt. Det var bare syv fanger totalt i fengselet, og fire av dem satt inne for forfalskning av sjekker.

Dra til Paris så du får med deg nasjonaldagen, og ta en titt på hoteller sentralt i Paris.