Vi ble ganske paffe da vi kom inn på hotellet, og enda mer paffe da vi kom inn på rommet. Jeg forbinder ikke dette med "hotell", men heller "en seng å sove i", evt "et nedslitt hybelbygg". Men det fungerte som soveplass. Jeg hadde ikke turt å gå opp de smale, mørke trappene i hotellet alene på kvelden, men vi var to.. Men vi sov godt! Joda, så det gjorde jo nytta si! Vi var tross alt ikke i Paris for å sitte på rommet.